– Tar med meg sykepleiererfaringer inn i legeoppgavene

Skriften på hettejakken han har på seg forteller at Lasse Johan er spesialist i klinisk allmennsykepleie, forkortet AKS.
Hva betyr dette, og hva skiller deg fra andre sykepleiere?

–  Det som skiller er hvor stort ansvar jeg har fått og hvor selvstendig jeg får jobbe ved denne avdelingen. Vi er opptatt av pasientbehovet,  og ser derfor på behovene til alle som venter og spør oss selv om hvem som kan dekke disse, fremfor å se på oppgavene og hvem som gjør hva.

Ellen Brodin, leder for hematologisk avdeling på Akershus universitetssykehus, hentet Lasse Johan til avdelingen i 2023, med mål om å effektivisere den polikliniske driften. Det har de lykkes med! Anslagsvis sparer Lasse overlegene ved avdelingen for 450 konsultasjoner i året, noe som igjen fører til kortere ventetid for pasientene og mer frigjort tid for legene. I tillegg er Lasse svært fornøyd!
–  Her får jeg bruke all kompetansen jeg har og mer til. Det er det klokest yrkesvalget jeg har tatt.

Tar benmargsprøver

Hva gjør du som en «vanlig sykepleier» ikke gjør?
– Benmargsprøver en av de oppgavene det vanligvis er leger som utfører, men som jeg nå også gjør. Siden mars 2023 har jeg tatt 253 benmarger, det er en oppgave jeg trygg på og ofte får gode tilbakemeldinger fra pasientene på. I 10-12 år var jobben min blant annet å være med pasienter før, under og etter benmargsprøver, og da gjør man seg noen erfaringer rundt hvordan dette er for pasientene, disse har jeg med meg i prøvetakingen. Jeg begynner å få dette til bra, og opplever at det er mange pasienter som ønsker at det er jeg som skal ta undersøkelsen på dem.

Oppfølging av transplanterte

En annen av Lasse sine «uvanlige» oppgaver er selvstendig poliklinisk oppfølging av stamcelletranplanterte. Før han startet på Ahus jobbet han ni år med stamcelletransplanterte på avdeling for blodsykdommer på Rikshospitalet. Hans erfaring og spesialisering gjør at han er rustet til å følge opp pasienter etter transplantasjon.

– Tidligere ved avdelingen på Ahus  erfarte man at pasienter ble satt opp til oppfølging hos en rekke forskjellige leger med varierende erfaring fra transplantasjon, noe som ikke alltid fungerte så bra. Disse pasientene trenger tett oppfølging og kontinuitet, så dette ønsket man å gjøre noe med, og det ble laget et transplantasjonsteam for to år siden. Fordi det teamet kun hadde to overleger å spille på så ble jeg tatt inn som en del av dette teamet. Vi deler nå pasientene mellom oss.
Lasse bestiller og vurderer blodprøver, vurdere helhetssituasjoner og foretar nødvendige undersøker. Han har tett samarbeid med avdelingen på Rikshospitalet og får god hjelp derfra når han trenger det.

Vaksinering

− Ved Riksen erfarte vi at mange ikke får gjennomført vaksinasjonsprogrammet de skal igjennom i etterkant av en stamcelletransplantasjon, ved å gå til fastlegen. Denne erfaringen tok jeg med meg til Ahus, og her har jeg nå satt opp en ordning der vi sørger for gjennomføring av revaksineringen.  Jeg legger opp en plan for pasienten, legger inn de riktige reseptene, pasientene henter disse ut og kommer hit for å få satt vaksinene. Nå begynner det imidlertid å bli et bra volum på dette, håpet er at vi kan gå over til at vaksinene kan settes av sykehusapoteket, slik at min tid kan frigjøres til andre oppgaver.

Følger opp lymfompasienter

I starten av 2023 begynte avdelingen ved Ahus å se nærmere på hvordan de kunne bli bedre i oppfølging av lymfompasienter, og særlig hvordan de kunne sørge for å overholde fristene i pakkeforløpet. Blant annet skal all diagnostikk i pakkeforløpet gjøres på 21 kalenderdager, men da må alle undersøkelser skje på rekke og rad.
– Dette kulminerte i et pilotprosjekt hvor jeg er plassert i midten. Prosjektet går ut på å omstrukturere deler av forløpet og effektivisere dette. Dette innebærer blant annet at jeg gjør den første kliniske undersøkelsen, journalfører sykehistorie og henviser til den diagnostikken som det er behov for, deretter holder jeg i og koordinerer forløpet og sørger for at vi har den progresjonen som trengs.
Selv om prosjektet ikke har vart så lenge så ser Lasse at de har klart å snu den negative tendensen og at fristene i pakkeforløpet overholdes.
–  Neste steg for meg blir forhåpentligvis å følge pasientene under behandlingen og i etterkant, ved hjelp av digital hjemmeoppfølging. Dersom vi får til dette så blir det slik at jeg kan få følge de fra A til Å.

Kjenner på ansvaret

En vesentlig forskjell Lasse Johan kjenner på, sammenlignet med tidligere arbeid som sykepleier, er ansvaret.

– Glemmer jeg noe nå, så kan det være farlig for pasienten. Det kommer ikke en kveldsvakt etter meg og gjør det jeg eventuelt har glemt. Jeg kjenner mye mer på det ansvaret nå enn før, og det er bare sunt. En annen ting jeg kjenner på i større grad nå, er i de tilfellene det ikke går bra med pasientene jeg følger opp. Det treffer meg på en helt annen måte enn det gjorde før for nå er de på en måte mine. 

Mange planer

I tillegg til stilingen som AKS på Ahus sitter Lasse Johan i landsstyret for fagruppen for AKS i Norsk Sykepleierforbund, og i en nasjonal gruppe som vurderer behovet for å revidere AKS-forskriften, i tillegg til å spe på med å holde litt undervisning for AKS i Sykepleierforbundet, den nasjonale ,  Selv med en hektisk arbeidshverdag så skorter det ikke på planer og mål.

– Neste mål nå er å få midler til en stilling til. Det er mer enn nok pasienter til alle. Legene får hjelp, jeg tar unna nok slik at det merkes for dem, og jeg har blitt en ressurs. Det er derfor enighet om at det bør være en til av meg på avdelingen. Vi ser også at det er sårbart med kun én AKS, hvis jeg er borte så når vi færre pakkeforløpsfrister. Når vi får på plass én til, så er målet mitt å sette færre vaksiner, at jeg og min nye kollega skal dele på å ta benmarger, slik at jeg får mer tid til lymfomoppfølging. Slik kan vi nå målet om at jeg følger pasientene hele veien, mens min nye kollega får andre, nye spennende oppgaver. Og så skal jeg ta doktorgrad en gang, jeg venter bare på det rette prosjektet.

Stort hjerte for Blodkreftforeningen

I jobben som sykepleier på transplantasjonsavdelingen på Rikshospitalet var Lasse tett på mange skjebner. Det at Blodkreftforeningen sine likepersoner var innom – å få se hvor bra det går med dem og hvordan de kunne hjelpe pasientene, det ble tidlig viktig for Lasse.
–  Jeg har ingen idé om hvordan det er å få beskjed om hvordan det er å få en blodkreftdiagnose eller at du må transplanteres. Jeg har ingen illusjoner om at jeg egentlig forstår hva det gjør med deg.  Når verden raser sammen og vi, sykepleierne står der og sier at «vi skjønner hvordan du har det» – så gjør vi jo egentlig ikke det. Vi kan se og observere det, og trøste og være tilstede. Men fult ut forstå vil vi aldri. Men det gjør likepersonene, og der kan de tilby noe som ingen andre kan, noe som er helt uvurderlig. Derfor har Blodkreftforeningen vært og er viktig for meg.