Oppfordrer til å gi blod før ferien!

I anledning Verdens blodgiverdag 14.juni takker vi alle blodgivere. Blod er viktig medisin for blodkreftpasienter, som er den største brukergruppen av blod i Norge. I dag retter vi oppmerksomheten mot alle de flotte menneskene som gir litt av sin tid, og litt av sitt blod. Sammen setter vi fokus på behovet for trygt blod og blodprodukter i forbindelse med blodoverføringer og viktigheten av frivillig bidrag - ubetalte bloddonorer bidrar til å styrkes Norges blodberedskap.

Sjekk opp karantenereglene

Torill Askjem Aae, sykepleier på Blodbanken i Oslo, setter stor pris på alle som gir blod før feriestart.

–  Vi er veldig glade for de som husker å gi blod før de reiser på ferie! Og så er det viktig at blodgiverne som skal gi blod etter ferien gjerne sjekker nettsidene til blodbanken og leser seg opp på info om reisekarantener, som gjelder både i forhold til seg selv og dersom partner har vært ute og reist. De fleste steder utenfor Norden gir minst 4 ukers karantene i perioden 1. juni og ut november – noen reiser, utenfor Europa, kan gi opptil 4 måneders karantene.

2 prosent gir blod, 50 prosent vil ha behov for blod

Nesten halvparten av alle nordmenn kommer til å få behov for blod eller produkter laget av blod i løpet av livet, det er derfor svært viktig å rekruttere flere blodgivere, dette jobber både Røde Kors og blodbankene med kontinuerlig.
– I dag er omtrent 2 prosent av befolkningen aktive blodgivere, og vi etterstreber å ligge på ca. 3 prosent. En høyere andel av befolkningen som er blodgivere vil styrke blodberedskapen i Norge, sier Camilla Rodø i Røde Kors. 
Askjem Aae forteller at rekruttering er vanskelig.
–  Det er en utfordring å rekruttere nye blodgivere. Det er et stort behov for opplysning om blodgivning til befolkningen, dette er viktig for å bevisstgjøre om hvor viktig det er å gi blod. Vi er glade for alle som engasjerer seg i blodgiversaken og snakker med andre om hvor viktig det er å gi blod.
Norge har omtrent 100 000 blodgivere, men 10-15 prosent faller fra årlig, ny rekruttering er livsviktig.
– I Oslo har vi rundt 17 000 aktive blodgivere i Oslo, og hvert år mister vi mellom 2000-3000 givere av ulike årsaker. Vi ønsker oss å komme opp på over 20 000 blodgivere –  med tanke på beredskap. Aller helst skulle vi ønsket oss å doble antall blodgivere i Norge for å sikre beredskapen, sier Askjem Aae.

Hjertesak for Blodkreftforeningen

Blodkreftpasienter er den største brukergruppen av blod i Norge.  
- Blodgivning er et kjempeviktig bidrag for kreftpasienter. I Oslo går omtrent 47 prosent av blodproduktene til kreftbehandling, forteller Askjem Aae.
Blodkreftforeningen bidrar inn rekrutteringsarbeidet, Inger Margrethe Slinning, hovedstyremedlem i Blodkreftforeningen, sitter i ressursgruppen for blodgivning i Røde Kors. Inger Margrethe har selv vært blodgiver i 35 år og brenner for blodgivning. 
– Vi  jobber for å spre det viktige budskapet om at det å gi blod redder mange liv. Om man ikke kan gi blod selv, så er det viktig å fortelle andre om blodgivning. Blodbankene rundt i landet gjør en fantastisk jobb, og det arbeides med  å forbedre digitale løsninger slik at blodgivere kan nås lettere for å gjøre avtale. Dette er ett viktig ledd i blodberedskap, sier Inger Margrethe.  

Mange blodgivere = mange fordeler 

Det er klare fordeler ved å ha mange blodgivere å ta av, særlig i følgende tilfeller:

• Annenhver nordmann vil trenge blodprodukter i løpet av livet. 
• I ferier og høytider har blodbankene vanskeligheter med å opprettholde tilstrekkelige blodreserver ettersom mange blodgivere er utilgjengelige. 
• Halvparten av blodgiverne vil til enhver tid være uaktuelle på grunn av tapping og karantene for å gjenopprette jernlagrene.
• I perioder der blodbankene ikke har nok givere, må de redusere 3-månedersintervallet mellom to blodgivinger til 2,5 måneder. 
• Reglene tilsier at en god del vil være i karantene av forskjellige grunner.
• Av tappeklare givere utenom karantene vil en stor andel ikke kunne gi på grunn av dårlig form, infeksjoner, vaksiner, reisevirksomhet, partnerskifte, tidsklemma, o.l.
• Ved en ekstraordinær hendelse med mange skadde kan det være behov for rask tilgang på mange givere, også de med sjeldne blodtyper. 
• Ved en epidemi kan mange blodgivere bli syke og dermed ikke kunne gi blod, kanskje med lang karantenetid. 
   

–  Det er en fin balanse mellom opprettholdelse av en tilstrekkelig blodbeholdning på blodbanken samtidig som man skal ha nok blod i tilfelle en krise oppstår, men likevel unngå at blodprodukter må kastes ubrukt, sier Rodø i Røde Kors.